29/07



I det siste har jeg: hatt skikkelig up's and down's. Jeg har hatt latterkramper og grått en hel del. Jeg har tatt en del buss. Brukt opp 3G'en min for denne måneden. Blitt hekta på agar.io (et mobilspill) Møtt to av bestevenninnene mine, hun ene hadde jeg ikke sett på altI for lenge (og det var  fint og koselig! Spiste en haug med taco og bursdagscupcakes og lo til tårene rant) Sett nye The Strain og The Whispers-episoder med Andreas. Jeg har stresset vilt, spist pølse med brød til hvert et måltid fordi det har vært alt jeg orket og følt at jeg ikke har gjort noe fornuftig med tiden jeg har hatt. Nå fremover har jeg nesten bare tidligvakter, og det gjør meg så masse gladere. Jeg får en bedre døgnrytme (i går var jeg i seng 00:10, liksom!), drar på jobb med en gang jeg står opp (altså; null tid til å bare tenke på at man skal på jobb og føle at man bruker tiden før jobb dårlig, sånn som det ofte blir når man jobber masse kveld) og har kvelden åpen til å gjøre det jeg vil. Jeg har syklet til jobb to dager på rad og syklet til og fra Andreas. Laget meg en mer skikkelig middag. Dusjet. Spilt en god del Sims. Spist en haug med sjokolade (nam!) Jeg prøver å tenke mindre på hva jeg burde bruke tiden til og heller gjøre det mest nødvendige, for så å bruke tiden jeg har til akkurat det jeg føler for der og da. Føler meg masse mindre stresset allerede.

Ålesund, vin og venninnetid.



Prøver å sortere tankene mine litt, lette på stresset jeg av en eller annen rar grunn føler. Prøver å finne ut hva jeg liker å bruke fritiden min til og om jeg kan finne en potensiell hobby. Kjenner skikkelig på det å ville ha en aktivitet jeg virkelig elsker. Noe som gjør at man på en måte får koblet av litt. Om det så er å gå på fjellturer, skrive, lese bøker eller ta bilder. Noe jeg kan fordype meg litt i, bli flinkere til, et eller annet

Prøver å utvikle meg litt. Prøver å ikke være så redd for alt mulig. Er fremdeles kjempestolt over at jeg turte å arrangere bursdagsfest. Prøver å gripe flere muligheter, ikke utsette ting like ofte/lenge. Ikke tenke så masse "tenk om det skjer", "tenk om jeg dummer meg ut", "tenk om det ikke går bra". Prøver i blant å stå opp ti minutter tidligere om morgenen for å få litt tid til å føle meg fin før dagen starter. Om det så er å gre håret, ta en liten peptalk i speilet, ta en dusj, putte på litt sminke eller bare sette sammen et litt stilig antrekk, likevel om man kanskje ikke skal noe spesielt.

På søndag fant jeg ut at siden jeg hadde fri fra jobb både i går og i dag, så ville jeg besøke Kine. Ingenting er kjedeligere enn når man sier "vi må møtes igjen snart!" også blir det ikke noe av. Derfor tenkte jeg at "hvorfor ikke høre om hun har lyst allerede nå?" Mandag ettermiddag satt jeg meg på bussen og jeg kjente meg så glad for at jeg gjorde det. Vi handlet inn ost og kjeks, potetgull og dip, så Sense 8 og Orphan Black og drakk hvitvin. Etter noen glass med vin var det ikke lenger vits å prøve å få med seg alt i serien, så vi satte heller på god musikk, viste videoer til hverandre og snakket om alt fra Nepal til fine instagram-profiler. Det var så utrolig godt med litt venninnetid, og det er så vanvittig fint å få god kontakt med noen man ikke har hatt så masse kontakt med på en stund. Kine er en sånn person som inspirerer meg. Hun er så tøff og eventyrlysten. Kjente at det var akkurat dette jeg trengte og at det er godt å ha flere å være sammen med!

Emilie Nicolas.



I år var jeg så heldig å få konsertbilletter i bursdagsgave. Konsertbilletter slår jo aldri feil, og hvertfall ikke når konserten vi skulle på var Emilie Nicolas! Har hørt så masse på henne det siste året og jeg absolutt elsker musikken hennes. Og for en behagelig og fin stemme! Skuffelsen var stor da jeg dagen før konserten fant ut at den siste bussen hjem til øya gikk én time etter at konserten startet. Ettersom jeg ikke kjenner så mange folk i byen, og ikke gidder å betale dyredommer for en natt på hotell i Molde (ugh) så endte vi opp med å bare ta bussen hjem. Konserten startet 00:15 og vi måtte løpe til bussen 00:50, så det var ikke masse av konserten vi fikk med oss, men litt er hvertfall bedre enn ingenting. Med mine (ca) 160 cm var det ikke så veldig cool å stå rett bak en mann på nærmere 1.90, men det gikk likevel veldig fint siden det var musikken jeg var der for. Og åh, det var så ufattelig bra! Dessverre spiller hun ikke Pstereo (som jeg absolutt digger) før mot slutten, så at jeg ikke fikk høre den live var en liten nedtur. Men guuud, så utrolig bra det var likevel. Konserter er noe av det beste jeg vet, og hårene på armene mine reiste seg da lyset senket seg og hun startet med "Let you out". 





Takk, Andreas, for en sinnsykt fin bursdagsgave!

Just what I needed.

De siste dagene har i grunn vært veldig fine. Jeg har vært på konsert (mer om det senere!) og i byen og kikket på gågata de har under Moldejazz. Samtidig har humøret vært - vel, litt ræva. Jeg trodde ikke at været skulle påvirke meg så masse som det har gjort denne sommeren, men når jeg hver eneste dag våkner av at det er overskyet og/eller regner når jeg titter ut vinduet - da blir man lei. Jeg liker faktisk regn, og litt regn går også fint om sommeren, så lenge temperaturen sier at det er sommerregn. Sånn har det ikke vært her de siste ukene. Vi er godt uti juli og likevel føles det som om vi er godt uti septemberhøsten. Jeg skal vel kanskje ikke klage siden jeg har en Spaniatur å se frem til, men altså; litt flere solskinnsdager hadde ikke skadet! Jeg vil spise is ute i solen, få skille etter å ha solt meg, ligge ved badestranda. I stedet ligger jeg i senga mi, ser på serier og kikker på værmeldingene med misunnelse og en smule bitterhet (neida... joda) for dere som bor lenger sør i landet.



Men, i dag var jeg så heldig at når jeg våknet i ellevtida og kikket på himmelen utenfor soveromsvinduet mitt så jeg faktisk en gul klump der oppe. Jeg hoppet inn i bikinien og slengte meg på verandaen med en eneste gang. Prøvde å legge bort tankene om at dette bare var tredje dagen i sommer at jeg har fått muligheten til dette og heller nyte solen mens den var her. Jeg har spist både frokost og hvitløksbagetter på verandaen mens jeg har prøvd å bli et hakk mindre bleik. Jeg har hørt på podcast og Dybdahl og hatt det så innmari fint.



Det er utrolig hvor masse bedre humøret mitt blir av litt sol og varme. Jeg kjenner at det var akkurat en dag som dette jeg trengte for å samle litt krefter og motivasjon. Nå dekket skyene for solen og jeg må snart gjøre meg klar til seinvakt. Heldigvis med et litt større smil om munnen.

All denne sexen.

Jeg kjøper meg egentlig aldri magasiner, og i dag når jeg faktisk gjorde det så kjøpte jeg Aftenpostens "Oppvekst" av alle ting. Føler at dette bladet kanskje sikter mer til foreldre, men jeg synes det tok opp mange interessante temaer likevel, så hvorfor ikke. I tillegg fant jeg ut at Tore Renberg er fast spaltist i dette bladet, så da måtte jeg bare ha det. Mens jeg bladde gjennom det i butikken leste jeg kjapt spalten til Renberg og det han skrev om var så sabla bra og relevant og jeg har tenkt på det samme så utrolig ofte i det siste. Det føles rart å lage et blogginnlegg med noen andres tekst, men jeg må bare dele det han skreiv, fordi det var så himla bra. Så, kjære alle sammen; Tore Renberg!:





"Kom bli med ned på kne lille luremus. Tar deg med til et fullstappa horehus. "The Habo Club 2014, "Andreas Haukeland/The Pøssy Project".

En historie fra noen år tilbake: Datteren min og jeg var ute og kjørte bil. Jeg tipper hun var noe sånt som to år gammel. Jeg kan huske at vi var på vei til butikken. Når ungene og jeg kjører bil er det alltid musikk. Det er noe av det aller fineste vi gjør sammen, burner rundt i bilen med musikk på full guffe og synger fra alle setene. Jeg løftet datteren min inn i bilstolen sin og festet selen godt rundt henne. Så kløp jeg henne sikkert i nesen eller dro henne i øret eller noe sånt som fedre gjør, før jeg lukket bakdøra og gikk fram og satte meg inn foran rattet. Jeg satte nøkkelen i, og mens jeg lette etter en god CD for turen vår, så kom radioen på. Det var en diskusjon. Et debattprogram. Det var midt på dagen. Sola steikte.

I debattprogrammet var det ei jente på seksten som spurte om det var farlig å svelge sæden til kjæresten sin. Kjæresten, sa hun, ville så gjerne komme i munnen hennes, men hun var usikker, sa hun, på om dette var farlig. Og for å være helt ærlig, sa hun, så visste hun ikke helt om hun var klar for det. Jeg kremtet og rødmet og kjørte ut på hovedveien mens jeg febrilsk lette etter en CD. I debattprogrammet, som het Juntafil, fortsatte de å snakke, de tok ikke hensyn til rødmen min, ei heller til datteren min i baksetet, og jeg hørte en forståelsesfull programleder og en enda mer forståelsesfull lege som sa at dette var valg det var viktig at paret snakket om. Det skal være opp til deg, sa legen, om du skal svelge sæden hans.

Endelig, men ikke fort nok, klarte jeg å finne fram en CD og dytte den i spilleren. Duran Duran. Takk Herren for Duran Duran. Dette frekke bandet fra 1980-tallet, som en gang ble forbudt fordi det var for mye halvnakne jenter i videoen til debutsingelen deres, "Girls on film". Å, som tiden har gått. Sæden hans i munnen hennes. 

I et intervju nylig sa Trygdekontorets Thomas Seltzer at han ikke liker modernitetsskeptikere. "Jeg liker ikke nostalgi og romantiseringen av at alt var bedre før," sa han, og konkluderte slik: "Vi bør omfavne tiden vi lever i". Dette er et prinsipielt standpunkt jeg har stor sans for. I regelen, tenker jeg, er det sånn vi bør leve. Framadrettet, stadig på jakt etter fremtiden, fordi den er det eneste som kommer vår vei, og med en samtidsomfavnende holdning. Men av og til er det stor forskjell mellom hvordan vi bør leve og hvordan ting faktisk er. Av og til er det vanskelig å omfavne utviklingen, uansett hvor mye jeg ønsker det. Det var denne grensen jeg støtte på den sommerdagen da jeg følte at NRK P3 tråkket meg alt for nær, og det er dette problemet jeg nesten hver dag tenker på: Jeg vil ikke ha mere sex i offentligheten.

Jeg vil ha sexen tilbake til pornobladene i skogen.
Jeg vil ha sexen tilbake i romanene og filmene.
Jeg vil ha sexen tilbake mellom menneskene.
Jeg tror ikke all opplysning er bra opplysning.
Jeg tror det er bra for menneskene, unge som voksne, å oppdage ting selv. 

Jeg er sorry for det, ungdom, kall meg gamlis, kall meg konservativ, men jeg synes dere vokser opp i en uverdig og påtrengende offentlighet. Jeg er sorry for det, ungdom, men jeg synes det er dritkjipt å tenke på at dere er utlært på alt som har med sex å gjøre lenge før dere har fingra en partner, ja, lenge før dere har sett en pupp noe annet sted enn på nettet. Jeg er så himla sorry for det, kjære elskede ungdom, for dere er håpet og dere er lyset, og kunne jeg stenge Juntafil, sensurere Dagbladet og VG, ødelegge sexen på internettet og knuse studioet til produsentene av årets russelåter, så skulle jeg gjøre det med heftig glede.

Dette holder ikke mål.
Dette er en fornærmelse.
Mot jenter.
Mot gutter.
Mot noe av det fineste vi har sammen.
Jeg legger en bunke pornoblader ute i skogen, under den store steinen. Se om dere finner dem.

Fjortende juli.



Plutselig er vi allerede et godt stykke ut i juli. Det er en uke siden jeg kom hjem fra miniferie og kofferten er enda ikke pakket ut. Kjøpte meg fine lys på nille, som gjør rommet litt koseligere. Jeg lukter ikke lengre av Britney Spears-parfyme, men deilig vanilje og jeg tror vanilje må være en av de beste luktene jeg vet om. Har stadige diskusjoner med meg selv om jeg burde klippe håret skulderkort (fordi åhhh så deilig) eller la det være som det er (fordi halo det har faktisk blitt litt langt nå, og likevel om det stresser meg, så er det egentlig ganske fint) og feller noen tårer over det sterke savnet for det blonde håret mitt. Har dårlig samvittighet for at jeg aldri gidder å trene og ikke har lest en eneste side i boka mi på sikkert en måned nå. Hører på Emilie Nicolas hele tiden og gleder meg noe så vanvittig til konsert på onsdag. Barcelonabilletter er i boks og hotellet bestilt og det gjør at magen min kiler så voldsomt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

21.

I år fant jeg ut at jeg ville prøve å feire bursdagen min. Jeg har ikke gjort det så ofte de siste årene, ettersom det ikke er så lett å samle folk fra forskjellige steder i landet på én dag, midt på sommeren. Dessuten har jeg ikke en haug med venner jeg kan invitere heller. Men i år kjente jeg at jeg hadde så utrolig lyst å samle en liten gjeng! På fredag fikk jeg besøk av tre fine jenter jeg gikk på videregående sammen med. Noen av dem har jeg ikke sett på evigheter og andre har jeg ofte kontakt med. Det var sååå fint å se dem igjen, åh!







På lørdag lagde vi (eller rettere sagt; Merete) kake, taco, pyntet taket med ballonger, hengte opp pynt og lys og ordnet i stand til tre andre (kjæresten min og to venninner fra øya) skulle komme. Så alt i alt var vi syv stk. Lørdagen koste vi oss med høy musikk, stjerneskudd og en god del vin/øl. Jeg er så glad for at jeg pushet meg selv til å "arrangere" dette, for det er virkelig noe av det skumleste jeg vet om. Liksom det å være "vært" og at venner fra forskjellige tider i livet ditt skal møtes og frykten for at det ikke skal gå bra. Jeg synes hvertfall det gikk bra og jeg håper alle hadde det greit! Jeg er så glad for at jeg gjorde det, for dette har vært en utrolig fin helg!

Sogn og Fjordane.



Det går plutselig litt tid mellom hvert innlegg, men jeg velger å tenke at det egentlig er en god ting. Det betyr at det endelig skjer litt ting og at man holder seg opptatt. For det er jo egentlig ganske deilig å ikke ha tid til å bare sitte foran pc'en. Grytidlig (vi snakker fem-halv seks-tida om morgenen altså!) torsdag morgen startet vi det som omtrent er en Amerikatur, enda vi bare skulle til nabofylket. Etter buss, sikkert fem ferger, noen småstopp og noen litt lengre matpauser kom vi oss frem på den lille øya vi skal tilbringe noen dager på. Det er så utrolig koselig og i grunn ganske idyllisk her!



Jeg har drukket vin, vært på pub og dans, møtt hyggelige mennesker og hatt mange sånne øyeblikk hvor alt bare kjennes perfekt. I natt når vi ble kjørt til nach var været så fint og i den stappfulle bilen sang mennesker "let it go" for full hals og jeg holdt hendene ut av vinduet og kjente vinden og jeg var bare fylt med en sånn herlig lykkefølelse man i blant får. Det er noe av det beste jeg vet om. De små øyeblikkene som man bare automatisk lagrer i hjertet fordi de er så ufattelig fine.



På tirsdag reiser vi hjem igjen, og likevel om dette bare er en miniferie så kjenner jeg at det er  godt å komme seg bort litt. I morgen fyller jeg hele 21 år og dette er andre året at dagen blir feiret her! Fikk nettopp servert en helt himmelsk pavlovakake, nam! Håper dere har det fint! Jeg elsker at vi er i juli nå, for det er så absolutt favorittmåneden min ♥

PROFIL
LINK
LINK
LINK
LINK

designet er
laget av renate
hits