Om å få lov å være stolt.



Alt for ofte sammenligner jeg meg selv med andre. Og det tviler jeg på at jeg er alene om. Alt for ofte tenker jeg "oi, så flink jeg var nettopp" før jeg noen sekunder senere tenker begynner å tenke på hvor mye bedre jeg kunne ha gjort det, og hvor mye bedre en annen person hadde gjort det. Jeg har nemlig ikke lappen, så når jeg skal komme meg på jobb så sykler jeg. Når jeg bodde hjemme hos mamma kjørte hun meg veldig ofte. Et av målene mine etter jeg har flyttet ut var at jeg ikke skulle være så avhengig av henne for å komme meg på jobb. Jeg ville prøve å sykle/gå mest mulig, og kun bli kjørt om været var alt for ille. Hittil har jeg vært superflink, og jeg tror jeg har blitt kjørt kun én (eller to?) ganger, og det var pga. været. Det å sykle til jobb (tar rundt 30 min i min fart, haha) er jo kanskje ikke noen big deal. Men for meg er det ganske stort at jeg faktisk gidder å gjennomføre det. Jeg er fryktelig lat, veldig lite sporty, puster og peser som en gammel mann der jeg sykler av gårde og fryser så alt for lett. Så det at jeg faktisk har fått til dette, gjør meg veldig glad. Jeg håper jeg fortsetter sånn, for da får jeg både litt trim, frisk luft, en god rutine og så slipper jeg å være så avhengig av andre.

Jeg bare tenkte på hvor innmari teit det er å sammenligne seg sånn med andre. Hvorfor skal jeg ikke få lov å være stolt over at jeg gidder å sykle til jobb? Bare fordi noen andre sykler fortere? Bare fordi det "kun" er to ganger om dagen? Bare fordi det finnes mennesker der ute som er masse mer sporty enn meg? Det blir jo bare for dumt. Vi har alle forskjellige rutiner/interesser/kropp/bakgrunn/fysisk/psykisk situasjon og dermed forskjellige utgangspunkt. Jeg må jo være stolt over de fremskrittene jeg tar, ikke trykke meg selv ned fordi det ikke er "like bra som noen andre". Det er jo ikke rart om jeg ikke sykler like fort som en person som er glad i å sykle og som har syklet masse. Jeg liker ikke å sykle, og jeg har aldri gjort det ofte. Derfor er det bra for å være meg. Og det er faktisk nok.

Dette gjelder så utrolig mye mer enn kun sykling, selvfølgelig. Vi må bare lære oss at det er helt okei å føle seg stolt, til og med for hver minste ting. Er det ikke lettere å få viljen til å gjøre noe igjen om man tenker "wow, dette var faktisk ganske mye bedre enn sist gang. jeg begynner å bli flinkere" enn å tenke "ugh, dette kunne vært så mye bedre." Kanskje kunne det til og med vært mye bedre, men du har jo likevel lov å være stolt over at du faktisk gjennomførte det?

2 comments

mamsen ;)

17.12.2015 kl.23:21

tommel opp <3 :)

Stine Friis

18.12.2015 kl.15:21

Herregud jeg kjenner meg så alt for godt igjen i dette. Jeg syns du er dødsflink som sykler! 30 minutter er MYE! :D s t å p å !

skriv en liten hilsen

Hei, vakre deg! Jeg er Karen Anna, er tjueen år og kommer fra og bor i Møre og Romsdal. Er kassadame, sinnsykt forelska, veldig ubesluttsom, ganske hyggelig og til tider veldig sjenert. Jeg er glad i potetball, fretex, konserter (!!), latterkramper, kjærlighet, store skjerf og å reise.
Follow

arkiv

linker

design by: renate

hits